Kanskje For Alltid

Novelle analyse

Forfatter: Ingvild H.Rishøi
Novelle: Kanskje For Alltid
Novellesamling: La Stå

Ingvild Hedemann Rishøi (f. 1978) jobber som redaktør for bladet Avsagd Hagle, hun jobber også på gravlund, i barnehage, og som journalist. Hun har gitt ut boka "Umbrakomonsteret-Ikea om Natten" sammen med illustratør Inga Sætre. "La stå" er hennes første skjønnlitterære utgivelse for voksne.

Novella handler om ei jente og en gutt som vokser opp rett ved siden av hverandre. De bor på bygda, og tilbringer utrolig mye tid sammen. Gutten er litt annerledes enn de fleste andre, og de to har et spesielt forhold. Når jenta drar for å studere lengter hun hjem, til han. Når hun kommer hjem etter å ha vært borte en del år, vet hun aldri om hun vil dra igjen.

Jenta heter Berit. Det er en autoral forteller og personene blir omtalt i tredje person. Novella er skrevet i Berits synsvinkel. Den har ikke så mange følelses skildringer, så man må eksaminere hver setning, og lese mellom linjene, og prøve å forstå ut i fra det som skjer langs veien. Her er et eksempel;
-Har du grått? spurte han.
-Det blåser, svarte hun, og satte seg.
Den er ikke helt klart skrevet i hennes synsvinkel, men det er likevel henne du får vite mest om, og henne det er skrevet mest om. Derfor er det Berits tanker og liv som forundrer og får henne du tenker mest på.

Det er bare tre personer som blir fortalt om i boka, det er Berit, Jon og moren til Berit. Berit er hovedpersonen. Hun bor i et hus attmed sjøen med moren. Hun har vært venner med Jon hele livet, de e naboer og bestevenner, men de har et spesielt forhold. Berit er ei forholdsvis rolig og behersket jente. Hun har tålmodighet, og virker egentlig ganske alvorlig og kontrollert. Hun går på skolen, fullfører studiet, og blir lærer.
Jon er en god gutt, men litt annerledes. Han er ikke helt som andre barn og ungdommer. Han er litt klumsete, og henger kanskje ikke helt med på alt, og tenker kanskje ikke likt som alle andre. Han er like gammel som Berit, går også på skolen, men studerte ikke videre. Hjemme er der han som oftest er, bortsett fra hvis han er sammen med Berit.

Berit vet at hun er det viktigste i livet til Jon, hun vet at han er annerledes, og hun vet hvordan hun skal oppføre seg i forhold til han, og følelsene hans. Det hun kanskje ikke helt vet, men etter hvert finner ut, er hvor mye hun trenger han, er avhengig av han, og at han egentlig er det viktigste i livet hennes. Moren er ikke så ofte hjemme, hun jobber ofte, derfor blir Berit mye overlatt til seg selv. Hun har verken et spesielt godt eller nært forhold til moren, det er liksom bare moren hennes.
Hun tenker kanskje ikke over hvor godt det er å ha noen som alltid er der for deg, og som beundrer og elsker deg så mye. Likevel har hun en trang for å vite hvor hun har ham. Dette kommer fram når de leker gjemsel og hun en gang ikke finner han. Han gjemmer seg egentlig på samme plass hver gang. En gang gjemmer han seg en annen plass, hun blir veldig nervøs, og springer for å finne ham.
" - Fritt fram!
Han kom ikke.
Da begynte hun å løpe. "
Dette viser hvor nervøs hun ble når hun først ikke finner ham.
Flere steder i novellen blir Jon fremstilt litt som en engel. Jeg tror det er det Berit litt ser på han som. Han er så god, og ville aldri gjort henne eller noen andre noe vondt.

Den er skrevet i klart kronologisk rekkefølge. I Novella får man med ganske jevne mellomrom vite hvor gamle de er. Den går fra de er 6-22 år. Det er med andre ord skrevet over et ganske langt tidsomspenn for å være en novelle. Likevel om du blir tatt rett inn i handlingen vil jeg ikke kalle det in-medias res. Du får en bitteliten innledning før du blir tatt inn i handlingen; " De var seks år og de lå på kne ved bekken."
Novella har ikke en spesielt overraskende slutt, hun kommer hjem igjen, og finner Jon, og vil være med han resten av livet. Den siste setningen er likevel den som gjør slutten overraskende og åpen;
"Og etterpå, når det mørke på berghylla er borte, og dagen begynner å komme, sitter hun stille og ser på en måke. Den stuper og stiger..stuper, stiger, stuper. Så løsner sola fra havet. Lyset faller der han lå."
Den åpner opp for å la deg undre om han gikk fra henne på berghylla, og la henne sovne alene der. Noe som er forunderlig, siden hun alltid trodde hun viste hvor hun hadde han. Eller om faktisk noe verre har skjedd, slik at hun aldri noen gang får se han igjen.

Det er nesten bare korte setninger, og en del dialog mellom Jon (gutten) og Berit. Språket er ikke spesielt dramatisk, og forteller ikke mye om følelser. Det er en del språklige bilder og skildringer, som lett gir deg et bilde av hvor det foregår. "..og på sprekken midt i senga lå en jente, hun hadde oransje pysj, og klamret seg som en liten ape til faren sin, hun hadde store sinte øyne."

Novella har noen typiske og ikke typiske trekk for noveller. Den har ikke mange personer eller steder, noe som er typisk. Spenningskurva på den andre siden er ikke spesielt typisk. Det er ikke en jevn spenningskurve som bygger seg opp og når toppen litt før slutten. De store spenningsmomentene i novella er nå Jon gjemmer seg og Berit tror det har skjedd noe ille med han. Noe som skjer relativt tidlig i novella. Det andre spenningspunktet er når Berit kommer hjem og møter Jon første gang. Konflikten er vell lagt i hva Berit føler mot Jon, og hvordan det forandrer seg gjennom oppveksten.

Jeg tror novella handler om kjærlighet og lengsel. Berit blir sint når moren forteller henne når hun er 14 år at hun kanskje tilbringer for mye tid med Jon, at det kanskje ikke er godt for henne. Når hun reiser sier hun så vidt hadet til han. Når hun reiser er hun 18 år, og det virker som hun er litt lei han, og lei hjemmet. Når hun er borte finner hun sakte ut at hun trenger og savner han, og at hun virkelig bryr seg sterkt om han. Etter fire år når hun kommer hjem, vil hun at alt skal bli som før, men ting er likevel forandret. Jon er alltid den samme, men er han fortsatt like glad i henne?
Novella forteller om forskjellige forhold og følelser man har som barn og ungdom. Den forteller om hvordan det er å vokse opp, og det å ha blandede følelser. Hun vil komme seg bort, men har en sterk lengsel til det trygge, det hun alltid har hatt. Det hun ender opp med å ville ha, kanskje for alltid, som overskriften røper.

Jeg likte denne novella, jeg synes det var fint måten den var skrevet på. Det at det var forholdsvis korte setninger, og ikke så mye følelses- eller tanke skildringer. Det fikk deg til å tenke mer på novella og på betydningen av den. Jeg synes det var ei fin novelle, som forteller litt om hvordan det er å vokse med noen som står nært deg som er litt spesiell, og det å være ansvarsfull som ung.